Skrevet av: Toril Aagaard og Live K. Sveva
Du tror kanskje at universiteter og høgskoler som kunnskapsinstitusjoner i stor grad refererer til forskning i sine beskrivelser av utdanningsmessige potensialer ved digitalisering? Studie (Aagaard, Lund, Lanestedt, Ramberg, Swanberg, 2018) tyder på at mange av sektorens begrunnelser for digitalisering hentes fra policy-dokumenter. I LUDO prosjektet er et av dokumentene vi bruker rammeverk for profesjonsfaglig digital kompetanse. Også dette er en form for policydokument. «Er rammeverket kunnskapsgrunnlaget deres, da?» Spurte Øystein Gilje, faglig leder for FIKS, ved UiO en dag.
Spørsmålet var viktig og svaret er nei. Rammeverk brukes hvis vi mener det bidrar til å konkretisere arbeidet med å operasjonalisere hva PfDK er. Spørsmålet satte likevel i gang en diskusjon i prosjektgruppen. Vi som hadde skrevet søknad, hadde tuftet denne på et tydelig kunnskapsgrunnlag, men hvordan videreutvikle dette og innvie flere? Blant ideene var å arrangere en «leseboble» hvor deltakere fra prosjektgruppen og prosjektets tilsatte praksislærere ble invitert. I forkant gjorde vi litteratursøk i internasjonale databaser og plukket 20 artikler om digitalisering og lærerutdanning vi mente var relevante. I tillegg supplerte vi med utvalgte tekster fra “101 Digitale grep” i tilfelle noen foretrakk å lese norsk.
7. februar dro åtte lærerutdannere fra studiested og praksisfelt til Portåsen, Wildenveys hjem i Mjøndalen. Den lille gården gav gode rammer for fordypning i forskning. Dette ble en slags kollokvie, hvor vi fordelte tekster og leste i grupper på to og to. Innimellom oppsummerte og diskuterte vi innholdet i disse tekstene:
What does professional digital competance (PfDK) mean in teachers eduction? (Lund, Furberg, Bakken & Engelien, 2014)
Fra boken “101 Digitale grep” (Wølner & Kverndokken, 2019):
Skrive – og leseopplæring i det digitale klasserommet (Roås & Siljan, 2019)
Kan omvendt undervisning fremme refleksjon og dybdelæring? (Wælner & Horgen, 2019)
Digital teknologi i klasserommet (Blikstad-Balas, 2019)
Før vi dro hjem reflekterte vi over utbyttet av dagen:
“Hverdagen er hektisk, det er vanskelig å få tid og rom til å diskutere og fordype seg i forskning på feltet. I dag fikk vi lest og diskutert studier i fellesskap. Diskusjonene gir noe annet, noe mer enn når man leser forskningslitteratur på egen hånd. Vi som var samler har alle ulike ståsted, jobbrelasjoner, erfaring - vi kommer fra ulike utdanningsmiljø. Vi har blitt utfordret på egne meninger rundt temaene i artiklene, og blitt presentert for tanker og argumenter som vi selv ikke har tenkt på. Dette gjør at kompetansen rundt de aktuelle temaene blir nyansert. Dette er spesielt viktig når det gjelder PfDK fordi vi ikke alltid har en felles forståelse av hva dette “fenomenet” egentlig er. Diskusjoner som de vi har hatt i dag, bidrar til at vi nærmer oss en felles forståelse. Samtidig er denne kunnskapen nyttig å ta med seg hjem - både til skolene og studiestedene vi jobber ved. Dessuten er det positivt å kunne samles i hyggelige omgivelser.”
Takk til Portåsen for gode rammer. Vi har flere artikler på lur. Det er fristende å komme tilbake!
Kilde:
Aagaard, T., Lund, A., Lanestedt, J., Ramberg, K. R., & Swanberg, A. B. (2018). Sammenhenger mellom digitalisering og utdanningskvalitet–innspill og utspill. Uniped, 41(03), 289-303.
Comments